Vår Verdsarv
Vår Verdsarv - Ny TV-serie om de norske verdensarvstedene på NRK!
Norge har åtte steder på verdens mest eksklusive liste: UNESCOs verdensarvliste. Men hvorfor har de fått en plass der? I NRK-serien “Vår Verdensarv” reiser programleder Silje Nordnes på oppdagelsesferd til de norske verdensarvstedene. TV-serien er produsert av Fabelaktiv i samarbeid med Norges Verdensarv, og kjøpt inn av NRK.
"Vår Verdensarv” har premiere på NRK 17. august kl. 20.00. (Tekst fra Norges Verdsarv)
Hva er Verdsarv?
Verdensarv er kultur- og naturarv som anses å ha en enestående universell verdi for hele menneskeheten. Gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon samarbeider land over hele verden om å identifisere, bevare og formidle disse stedene for framtidige generasjoner. I dag finnes det 1 273 verdensarvsteder fordelt på 170 land, og Norge er ett av landene som har fått åtte steder innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstedene forteller historier om menneskers liv, samfunnsutvikling og naturens betydning, og utgjør en del av vår felles globale arv.
Finnes det Verdsarv i Sognefjorden?
Sognefjorden – Noregs lengste og djupaste fjord, har to unike verdsarvstader: Urnes Stavkyrkje og Nærøyfjorden. Begge er innskrivne på UNESCO si verdsarvliste og representerer kultur- og naturarv av internasjonal verdi.Her møtest storslått natur, levande kultur og tusen år med historie. Opplev fjordar, fjell, brear og kulturlandskap – og kjenn på krafta i eit av Noregs mest unike reisemål.
Verdsarv Sognefjorden
Urnes stavkyrkje
Urnes stavkyrkje er den eldste i Norge, og står på UNESCO si verdsarvliste. Ho er bygd kring 1130, men dei spesielle utskjeringane på nordportalen kjem frå ei enda eldre kyrkje.
Sognefjorden
Kongen av Fjordene er Sognefjorden med sine 204 km strekkjer seg frå Solund i vest til Skjolden ved foten av nasjonalparkane Jotunheimen, Jostedalsbreen og Breheimen.
Vår Verdsarv har to episoder frå Sognefjorden.
Episode 2 den 24. august - Urnes Stavkyrkje
Urnes stavkyrkje er eit eineståande bidrag frå Noreg til verdsarkitekturen. I mellomalderen fanst det trekyrkjer over store delar av Europa, men dei fleste er borte. I Noreg er 28 stavkyrkjer bevarte og vitnar om avanserte byggjeteknikkar og rik utsmykking i tre.
Urnes stavkyrkje vart oppført kring 1130 og er ei av dei eldste stavkyrkjene i landet. Ho ligg vakkert til ved fjorden. I mellomalderen var fjordane viktige ferdselsårer, og frå Urnes gjekk det vegar både over fjellet til Austlandet og sjøvegen til Bergen. Spor viser at det har stått minst tre kyrkjer på staden før dagens kyrkje.
Kyrkja er særleg kjend for dei unike treskjeringsarbeida. Nordportalen er eldre enn sjølve kyrkja og er datert til kring 1070. Utskjeringane kombinerer keltiske, norrøne og romanske kunsttradisjonar og har gitt namn til «urnesstilen». Dei gir eit sjeldsynt innblikk i møte mellom norrøn kultur og kristen mellomalderkunst.
Inne i kyrkja finst kunst og inventar frå fleire hundreår. Utskjeringar frå 1100-talet står saman med benker, preikestol og måleri frå 1600- og 1700-talet.
Urnes stavkyrkje vart innskriven på UNESCO si verdsarvliste i 1979. I dag blir ho verna gjennom tradisjonelle metodar, moderne overvaking og lokalt engasjement. Kyrkja har stått i nær tusen år og er eit levande kulturminne der arkitektur, kunst, tru, natur og menneske møtest. Les meir her:

Episode 4 den 7. september - Vestnorsk Fjordlandskap; Nærøyfjorden
Nærøyfjorden er eit av dei mest storslåtte fjordlandskapa i verda. Saman med Geirangerfjorden utgjer han verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, som vart innskrive på UNESCO si verdsarvliste i 2005.
Nærøyfjorden er ein smal og dramatisk fjordarm omgitt av bratte fjell, fossar og grøne lier. Landskapet er forma av isbrear gjennom fleire istider, og fjorden er eit klassisk døme på korleis is og vatn har forma det norske landskapet. Dei naturlege prosessane er framleis aktive gjennom erosjon, ras, brear og fritt rennande vatn.
Fjorden er òg eit kulturlandskap. Langs fjorden og høgt oppe i fjellsidene ligg gamle fjordgardar og stølar som fortel om menneske som gjennom hundrevis av år har levd av jordbruk, jakt, fiske og husdyrhald. Aktivt jordbruk og beiting er framleis viktig for å ta vare på det opne kulturlandskapet og artsmangfaldet.
Frå fjordbotnen til fjelltoppane finn vi eit rikt naturmangfald, med mellom anna edellauvskog, gammal furuskog, våtmarker og sjeldne artar.
Nærøyfjorden er eit sårbart naturområde. Forureining, klimaendringar og stor turisttrafikk er utfordringar. Difor er berekraftig reiseliv og utsleppsfrie transportløysingar viktige for å sikre at fjorden også i framtida kan opplevast som eit levande og urørt verdsarvområde. Les meir her: